«Før gikk rebellene i bunad» står det på www.forskning.no. Nå går de i festdrakt, i følge Linda Aannø, Solborg folkehøgskoles nestor innen klær, mote og design. Eller: I disse kildekritikkdager, så sa nok Linda mer presist: Det (festdrakt) er et uttrykk for at det er lov å tenke selv, finne ut hva en liker og helst sy av gjenbrukstekstiler Og da kan familiekjære broderte duker få nytt liv også.
Festplagg til debatt
Men først litt bakgrunnsstoff: Festdrakter er i vinden om dagen. Ja, såpass i vinden at det blir et hett tema på NRK Debatten, der festdraktfantaster, bunadpimpere og bunadmafien kaster synåler etter hverandre i full iver. For nå går ikke debatten på om man skal tillate utenlandske folkedrakter i norsk 17. maitog lenger. Nå diskuteres det het om man kan gå i festdrakter, pimpe bunaden, dvs. å legge til effekter som ikke hører til i den opprinnelige tradisjonybunaden, (Se for deg en skikkelig Rogalandsbunad med cowboyskjerf og thailandsk silkeskjorte i stedet for tradisjonelle linskjorter) eller strengt holde seg til den gamle bunadstradisjonen. Det er bare det at bunad på slutten av 1800-tallet ikke var nasjonens festdrakt, men et folkelig opprør mot rikspolitikerne og eliten. Folkehøgskolen var rebellen i det besteborgerlige selskapet, og det var Solborg også med på langt tilbake der i 1913, da skolen ble startet. Og i god rebelltradisjon skjer det nå også på Solborg.
Det begynte med bunadsparade
Å bruke bunad til festdagene på en folkehøgskole, slik som i skolens foreldrehelg, har veldig lang tradisjon i folkehøgskolen, forteller Linda, lærer på Klær mote og design siden 1996. Og det har vi på Solborg også. Alle elevene oppfordres til å bruke bunad om de har. Og for å vise bunadene bedre frem startet jeg med å arrangere bunadsparade under foreldrehelgen. Alle som har bunad går i langt tog med plakat på hvor bunaden er fra. Toget avsluttes med felles fotografering på Solborgtrappa til slutt. Men mange har, av ulike grunner, ikke bunad. En bunad er dyrt i anskaffelse, man har ikke hatt lyst, føler seg ikke «stedbundet» nok til å anskaffe en bunad fra et sted osv.
Alltid på jakt Hverdagsbunad og festdrakt
Linda har vokst opp i en bunadsfamilie. Da hun var liten hadde de noe som ble kalt «hverdagsbunad» – nesten det samme som festdraktene som blir brukt nå. Senere fikk hun Sunnmørsbunad og som hun fortsatt bærer med stolthet. Til høsten kan gutta joine. Linda har planer om å sy herrevarianter i sommer, så til høsten kan gutta på Solborg også bli med.
Side om side
Linda tenker bunader og festdrakter lever godt side om side. Bunadene har en lang tradisjon og det ligger så mye flott håndtverk i de. Det er en tradisjon Linda vil skal bli tatt vare på. Og kanskje er det en liten rebell som viser seg igjen på Solborgs sysal, i god folkehøgskoletradisjon?
Legg igjen et svar
Want to join the discussion?Feel free to contribute!