Jo, hun kan snakke, men bare vietnamesisk. Derfor tyr  Phung Quac Diep (20) til tegnspråk og farger når hun skal gjøre seg forstått med de andre folkehøgskoleelevene.

Man kan virkelig spørre seg; Hvorfor velger noen å reise fra familie og venner til et helt ukjent land med et helt annet språk og en helt annen kultur? For den kunstinteresserte vietnamesiske jenta Phung Quoc Diep var det først og fremst en iboende eventyrlyst, nye opplevelser og en mulighet til forandring som lå til grunn.

  • Jeg visste ingenting om Norge eller Solborg folkehøgskole før jeg dro fra Vietnam. Alt jeg tok med meg var noen sommerklær for jeg regnet med at det var det samme klima i Norge som i Vietnam.
  • Men du visste vel litt, det er vel en grunn for at du valgte Stavanger og Solborg?
  • Ja, jeg ble fortalt at jeg hadde to tanter og fire søskenbarn som bor i Stavanger og Sandnes, og at jeg skulle bo hos tanten min i Stavanger. Jeg fikk også høre at jeg skulle gå på kunstlinja Bilde, Form & Kunst så jeg kunne utvikle meg innen tegning og maling som er min store interesse. Dessuten ble jeg veldig glad når jeg så at Solborg folkehøgskole hadde egen svømmehall for jeg bare elsker å svømme.

Savner familien

Den smilende jenta har to søsken og far og mor som lever i Saigon.

  • Det er klart jeg savner familie og venner og ikke minst varmen, men samtidig tenker jeg at jeg har vært heldig som har fått muligheten til å komme vekk fra Vietnam og oppleve en helt annen hverdag. Dessuten kan jeg nå gi tilbake det jeg har fått av min familie. Mitt ønske er å få en utdannelse og en jobb i Norge så jeg etterhvert kan sende penger tilbake til min familie i Vietnam.
  • Så du vil ikke tilbake til Vietnam?
  • Nei, bare i ferier. Norge er et mye bedre land å bo i. Her er det rolig og fredelig og jeg vil få mulighet til å utvikle meg på en helt annen måte. Men først må jeg lære meg språket. Jeg har derfor søkt om å komme inn på norskkurs på Johannes læringssenter og være au pair utenom. Deretter vil jeg ta en kunstutdannelse og prøve å leve av kunst.

Farger formidler

Phung har alltid vært glad i å tegne og vært glad i farger, men har aldri lært tegneteknikk.

  • I Vietnam får elever liten frihet. Her bestemmer ofte en autoritær lærer eller strenge foreldre hva du skal bli og hvordan du skal tenke. Gjennom dette «systemet» blir vi mindre selvstendige og får mindre egenutviklet kunnskap. Derfor var det en stor frihetsfølelse for meg å komme til Solborg å få utfolde meg fritt med blanke ark og fargestifter. Her føler jeg at jeg kan kommunisere gjennom farger, både sinnsstemninger og følelser.
  • Ja, du har bl.a. malt et fargerikt bilde av Jesus, hva ønsker du å formidle med det bilde? 
  • Jeg er jo buddist og ikke kristen, men mine tanter her i Norge er katolikker. Men grunnen til at jeg valgte dette bilde, var at jeg så et bilde av Jesus på internett som fascinerte meg og jeg ønsket å framstille Jesus slik Jesus hadde blitt formidlet til meg gjennom både mine tanter og på folkehøgskolen.

Billedtekst: Setter farge på tilværelsen: Phung Quoc Diep fra Vietnam kan ikke et ord norsk og kunne følt seg utenfor på en norsk folkehøgskole. Men hun har valgt å være takknemlig og glad for den muligheten hun får og gir uttrykk for det med bruk av farger. Selv om hun er buddist har hun et fargerikt «forhold» til Jesus.

0 replies

Legg igjen et svar

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.