Tekst og foto: Geir Ertzgaard
Ja, det er nesten helt sant. Tore foretrekker jobben som filmlærer på Solborg foran en karriere i film- og TV-bransjen. Han er den ferskeste læreren på Solborg, og ville heller undervise her enn å jobbe med kjendiser i norske reality-serier. Ganske rart, eller? Møt Tore Hynnekleiv, en internasjonal person som har vokst opp litt i Japan, USA og England, og litt i Norge.
– Når folk spør hvor jeg kommer fra, blir jeg litt forvirra for jeg vet ikke hva jeg skal svare. Men hvis jeg må svare så sier jeg at jeg er fra Kristiansand.

Tore lersnakker når vi setter oss ned og prater med ham. Tore ler mye og smiler mens han snakker – på utpust og innpust, mens vi er nysgjerrige på hvorfor han valgte å søke seg jobb på Solborg, langt fra blitslampene i Hovedstaden.
– Jo eldre jeg blir, jo mindre opptatt blir jeg av det som er kult, og det som jeg syns var viktig før, ikke er så viktig for meg nå. Nå er det mye viktigere å kunne gjøre noe meningsfullt, noe som kan gjøre verden til et bedre sted. Jeg syns Stavanger er dritkul, elevene her (på Solborg) er utrolig spennende mennesker som jeg har lyst til å bli kjent med og kanskje prøve å påvirke litt positivt, eller observere hva som skjer i løpet av et år når de prøver å finne ut hvem de er og hva de vil. Jeg trives godt mange plasser, og føler at jeg allerede trives veldig godt i Stavanger. Det er en vakker by, og jeg har fått mange gode venner og fine kolleger.
Tore har vokst opp med film. Foreldrene Odd og Grete Salomonsen Hynnekleiv står blant annet bak en av norsk filmhistories mest populære filmer, «Kamilla og tyven». Selv kaller han familien sin et «filmdynasti».

– Jeg begynte å jobbe allerede som fjortenåring med min far, da vi lagde en dokumentar på Taiwan. Så balla det på seg med at jeg klippa en spillefilm som heter «Yohan – Barnevandrer», så ble det jobb i TV med klipping for «Idol», for «Norske talenter» og for «Alt for Norge». Etter det reiste jeg til USA for å gå på filmskole og arbeide i amerikansk film og TV i fire år, før jeg kom tilbake til Norge og fortsatte som redaktør for forskjellige TV-produksjoner, som «The Voice» og «71 grader nord».
Dette er erfaringer fra film- og TV-bransjen Tore tar med seg til Solborg.
Hva er det viktig for han å formidle videre til elevene som får ham som lærer?
– Her på skolen har jeg et fokus på at de skal lære litt om alt, både om det tekniske og det kunstneriske. Men det kunstneriske er jo alltid viktigst, altså det å ha en stemme og å finne ut hva din stemme er, tune den inn og finne ut hva det er du brenner for å fortelle om. Det kan ta mange år å finne det ut, så det gjør ikke meg noe om de kommer her og ikke helt har funnet stemmen sin når de er ferdig her. Men jeg kan gi de en smakebit av hva film- og TV-bransjen har å by på, og om dette er noe de vil satse på. Jeg har en rar bakgrunn fordi jeg har drevet med alt fra å være lydmann til lysmester til å være kameramann, men også skrevet manus og vært regissør. Jeg vil at elevene skal få en smakebit av alle rollene de kan ha og så finne ut hva de vil. Men det viktigste de forhåpentligvis tar med hjem etter Solborg-året sitt, er å finne ut «hvem er jeg, hvorfor er jeg verdifull, hva vil jeg med livet mitt?».
Så elever som kommer hit og tenker at de skal finne sitt eget spesialområde har et litt for snevert perspektiv?
– Det som er interessant med livet er at man ofte tar valg basert på de parametrene som man har tilgjengelig. Grunnen til at jeg reiste til New York, var at jeg ville finne ut om jeg ville bo i USA resten av livet, men jeg endte opp med å finne helt andre svar. Man stiller et spørsmål og så får man ofte helt andre svar enn det man stilte spørsmål om. Jeg håper en kan oppleve på Solborg at folk stiller spørsmål f.eks. om man kan jobbe med film, men at man får både det svaret og masse andre svar som f.eks. «Hva er meningen med livet mitt?» og «Har jeg verdi?».

Å ta steget fra redaktørstolen i «71 grader nord» til filmproduksjonslinja på Solborg vitner jo ikke om ambisjoner etter vår vanlige måte å tenke ambisjoner på. Hvilke erfaringer tar Tore med seg fra tiden i Oslo?
– Min ambisjon handler vel om mennesker, forteller Tore. Hvis jeg får gjort noe inntrykk på noen mennesker i en positiv retning – at de finner ut noen nøkler i livet sitt, det syns jeg er mye mer verdifullt for meg enn om en million mennesker ser en serie jeg har ansvar for å lage som bare underholder de. De programmene jeg syns det har vært mest spennende å jobbe med er de programmene hvor jeg har fått sjefe mest, når jeg får mye kreativ kontroll og får lov å bestemme og ta kreative avgjørelser. Da trives jeg veldig godt, og det fikk jeg lov til både i «The Voice» og i «71 grader nord». Men det jeg syns var gøy med «71 grader nord» var å se hvordan folk samarbeida, og hvordan deltagerne hjalp hverandre til å oppnå ting de aldri hadde trodd de skulle få til.
Men når du sier det så hører jeg nesten et folkehøgskoleår?
– Det mest spennende med film og TV generelt er jo samarbeid, det at folk må jobbe sammen for å få best mulig resultat. Det tenker jeg er litt folkehøgskole også, at folk må samarbeide for å få et best mulig år. Jeg merker i linjetimene våre at folk er så gode med hverandre. Elevene vil hjelpe de som ikke kan så mye til å bli like gode som resten av klassen. De viser tålmodighet og kjærlighet for hverandre, det blir et veldig bra år når man gir mye av seg selv til de andre.
En av egenskapene Tore trekker fram når vi spør ham om hvilke styrker han har er mot. Det er godt mulig mot var en av de egenskapene han måtte hente fram da han valgte å søke på jobben på Solborg.
– Jeg prøver å hoppe ut i ting som jeg ikke tør. Jeg gikk for eksempel på ballet da jeg var 24, da sjokkerte jeg meg selv med at jeg fikk det til. Jeg var den dårligste i klassen by far, men det gikk liksom. Jeg lærte meg plié.
– Jeg jobba lenge med TV og film, og det var veldig spennende. Jo mer kreativ kontroll jeg fikk jo gøyere syns jeg det ble. Jeg hadde alltid syntes det var gøy. Men nå var altså tiden moden for å ta steget videre til Solborg.
– Det har vært en veldig god start, sier Tore, og ler mens han sier det.
Legg igjen et svar
Want to join the discussion?Feel free to contribute!